Gå tilbake til nettstedet

Perfectly Imperfect

Divine Imperfection – The beauty of imperfection

Tanken om Perfectly imperfect kom en tid tilbake på en flyreise, da jeg leste en engelskspråklig artikkel med tittelen Divine Imperfection – The beauty of imperfection.

 

Artikkelen beskrev tenkningen og arbeidene til noen keramikere bosatt i ulike verdensdeler. De delte imidlertid en felles fasinasjon og søkningen etter å gi sine arbeider et uregelmessig og autentisk utseende. Produktene kunne gjerne se ut som om de var sprukket og slitt av tidens tann. Det ble beskrevet som en instinktiv reaksjon når en fikk holde produktene i hendene.

 

Wabi-sabi

Les mer om konseptet Wabi-sabi i denne artikkelen i rituals.com, eller om den århundre gamle japanske kunsten Kintsugi som handler om å reparere knuste steintøy- eller porselengjenstander som ellers hadde vært verdiløse. Disse blir nå gjort om til verdifull brukskunst.

Kintsugi

I vestlig kultur strever vi som holder på med håndverk ofte med å se hvor nær en kan komme moderne maskiners presisjon. Produktene skal gjerne være symmetriske, eller konstruert etter kjente prinsipper for god design. Artikkelforfatteren spurte retorisk; «Når du har klart å lage noe absolutt feilfritt, hvor går du videre da? Det uperfekte derimot, har ingen grenser!»

Mine automatiske tanker handler som regel om å gjøre ting feilfritt, eller for å sitere min svigerdatter - med «Tveit kvalitet». Ironisk? Men skal jeg være ærlig, gir mange ganger de organiske formene mest glede. De utstråler på et vis en egen personlighet eller «sjel». De gjør seg ikke til, på samme måte som vi opplever med sympatiske mennesker. De er ikke redd for å vise sine sår og sprekker.

Fremover ønsker jeg å få til noe av det samme i en egen serie:

broken image