For meg er tredreiing interessant fordi det samtidig kombinerer estetikk, arbeid- og utfordringer med naturmaterialet tre, verktøy og maskin av stål. Den følelsen en kjenner på når skarpe verktøy avvirker lange sponer, er vanskelig å forklare. Et emne av tre blir til noe konkret, som tidligere bare fantes i min fantasi. Ofte er det kvaliteten på emnet som bestemmer hva det kan bli. En kan tenke seg at en leter frem noe som ligger godt skjult i det gamle treet.
Alle sansene mine er involvert. Verktøyet gir konstant tilbakemeldinger til hendene mine. Armene er stabilisert mot kroppen. Beina sørger for jevn bevegelse. Blikket er like mye festet til horisonten av arbeidsstykket som på det skjærende verktøyet. Forhåpentligvis lyd av trefibrer som blir skåret på en effektiv måte, eller kanskje lyder som sier meg at verktøyet begynner å bli sløvt, eller verktøystillingen begynner å bli farlig. Den friske aromaen av ferskt trevirke, som varierer med art, eller den mer støvete luften det lett blir av tørt materiale.
Har jeg oppnådd metningspunktet for treboller hjemme og hos familie? Nei, jeg bare fortsetter å dreie. Gleden ved å dreie handler ikke bare om å mestre håndverket eller å tilfredsstille følelser en opplever ved arbeidet. Arbeider med tre er en oppdagelsesreise. Det kan være et vakkert objekt gjemt i hver del av grovt tømmer. Å finne den perfekte form innebærer å forestille seg den ideelle form og størrelse, og avsløre hva som ligger under grovt skåret tre eller bark. Dette er en form som utnytter volumet av materialet, og fremhever mønsteret som kommer av årringer, kvister og eventuelt sprekker. En kan komme over «feil» i materialet. Dette vil ofte føre til endringer av mine planer. Det blir et samarbeid mellom skogen og meg. Vi feirer livet treet hadde mens det levde!
